Fra Okkelberg til Las Vegas

Sitter godt på benken i Okkelberg kapell. Grell kontrast til casino i Las Vegas.

– Jeg er fra Skatval og da blir det for meg spesielt å komme til Las Vegas. Men det er også noen som synes at det er spesielt at jeg sitter på benken i Okkelberg kapell for å overvære gudstjenesten, sier Harald Vinge (69).

Kveldsmat

Det lukter «baker Nilsen» i det øyeblikk Harald Vinge dukker opp i avislokalet. Merkelig, siden stekovnene i dette bakeriet i Kirkevegen ble slått av for mange år siden. Harald kan alt om det, gift som han er med bakerens datter, Inger Johanne.

– Jeg kjøpte med en pose smultringer. Det sto en og stekte utenfor her, og det luktet så godt, sier han.
– Glad i bakst?
– Jeg husker kakeboksene til Erna. De var svære, gitt.

Det har gått noen år siden da. Så mange år at det er duket for bursdagskake nummer 70.

– Jeg fyller 70 på tirsdag 11. Det har jeg lyst til å markere. Enkelt, og jeg inviterer gjennom avisa. Det blir feiring på dagen, på Tangen Terrasse. Det må gjerne komme hundre. Kaffe og kake. Og det blir også kveldsmat, sier han, og vi mener å se han gleder seg.
– Gaveønske?
– Mitt gaveønske er et underholdningsinnslag. Det kan være alt, sang, musikk, tale, skrøne, en dans, alt.

Kongens bord

Det er en som virkelig kunne underholdt. Men han kommer ikke. Han som overraskende ringte Harald for en god del år siden fordi han mente de måtte treffes.

– Ja, det kan du virkelig si var som å bli invitert til Kongens bord. Odd Håve, en mester, en virtuos, et geni på instrumentet sitt, trekkspillet. Han ville at vi skulle spille sammen. Jeg, en sjøllært amatør! Dette var ikke til å tro, sier en ærlig og ydmyk Harald.

To ganske like fyrer, helt uten behov for å stå fremst på scenen.

– Det ble ei fantastisk tid. Vi to godt voksne gatemusikanter. Først til Sverige noen sommerdager. Neste år Danmark, deretter England, ja, også USA ble det. Vi sto og spilte på gatehjørner med hatten foran oss. Vi hadde også med oss koner. De kjente oss ikke da vi sto der.

Følelsene i Harald synes merkbare helt ytterst i huden hans når vi snakker om Odd. Han gråter ikke, men savnet etter trekkspillkameraten stråler ut, mens han sjøl trekker seg sammen.

Ville hedre Odd

– Jeg gikk sammen med Eva Peggy Stensønes utenfor kirka begravelsesdagen. Vi var skjønt enige om at vi kunne ikke forlate Odd med dette. Da ble ideen om Odd Håves Minnefond unnfanget. Jeg er så glad for det.

Harald spiller fortsatt. Spilleoppdragene er mange for pensjonisten. Beboere på sykehjem og bosenter møter han igjen og igjen.

– Det er en god følelse å gjøre andre glad.

Har spilt trekkspill i mer enn femti år. “Vinges kvartett” het de en gang. Han forteller de to første han spilte sammen med var Kjell Skotnes, på gitar og Asbjørn Skjervold.

– Sang Skjervold?
– Nei, han hadde trommene. Det var ingen som sang.

Musikken betyr mye for jubilanten. Er også svært opptatt av kirkemusikk. Og lytter mye til det, både hjemme og ute. Går ofte i kirka.

– Jeg har god tid på søndager. Og går gjerne i kirka. Nesten alltid alene. Og jeg kan like godt sitte i Værnes som i Skatval, Lånke eller Okkelberg. Det er tid for refleksjon.
– Jeg fikk spørsmålet i Okkelberg engang hvorfor jeg var der. Jeg måtte spørre tilbake: «Er det ikke gudstjeneste her?»
– Går du til nattverd?
– Når jeg deltar i en gudstjeneste, så gjør jeg det fullt og helt.

Las Vegas

Det er noen få år siden Harald ble pensjonist. Det betyr han har mer tid å bruke på seg sjøl og sine venner og nærmeste.

– I sommer var du i USA?

Landet i Florida. Der sto en 1300 ccm Harley-Davidson klar. Harald har kjørt «sykkel» hele livet. Nå sto han foran sin lengste etappe.

– Det ble 1300 mil på seks uker. Route 66 utgjorde en tredjedel av dette. Stort og annerledes absolutt alt. Elvis har i mine ører alltid vært stor. Svært å komme til Graceland. De første fem dagene kjørte vi 85 mil om dagen. Temperaturer opp til 47 grader. Mange kjører i bar overkropp. Men jeg var aldri naken.

Inger Johanne satt hjemme. Hun spanderte turen. 70-års gave. En gave Harald kan snakke lenge om. Bare møtet med Las Vegas, spillerommene. Ingen ting som minner om handelslaget på Skatval eller festlokalet Varden på 60-tallet. Utpå nyåret kommer sykkelen han kjørte «over there» til Stjørdal. 70-åringen er ikke mett på mc. Kanskje også enda en tur over «dammen».

– Fly igjen til Florida. Og ta en sveip oppover der, kjørt opp til Nashville, og bortover til Memphis. Kanskje bortom Dallas, rett ned til New Orleans og tilbake til Florida. Joda, jeg har lyst på Nashville.

Men først litt trekkspill på bosenter, kirkemusikk, smultringer og en gudstjeneste. Og en bursdag. Ligner han litt på trekkspillet sitt, spillet som trekkes ut og som trekker seg sammen? Stor kontrast, kvite og sorte tangenter, og spennvidde mellom ytterste diskant og dypeste bass. Uansett, han fyller rommet. Pensjonist fra jobben som byggeleder i Stjørdal kommune. Han var byggeleder for Stjørdal bosenter som et av sine siste byggverk. Et stort og flott bygg. Men alt blir noe mindre når han tenker USA.

– Var innom et mc-treff for Harleyentusiaster. Sturgis, en by på 6000 innbyggere. Opp mot en halv million på hver sin Harley var der. Og Harald fra Fiskvika på Skatval, sier Harald og ler godt. Når jeg deltar i en gudstjeneste, så gjør jeg det fullt og helt.

This entry was posted in Las Vegas. Bookmark the permalink.