Spilleautomater skaper ofte mye engasjement blant både spillere og andre.
Barack Obama og John Edwards hamrer løs mot Hillary Clinton, men taktikken kan få en uventet effekt. Aftenpostens korrespondent i Las Vegas, Nevada. Hun taler med to tunger. Hun nekter å ta klare standpunkt. Og hun hindrer innsyn i dokumenter fra sin tid som førstedame.
Edwards og Obama slo hardt til mot Hillary Clinton under presidentdebatten for to uker siden, og fortsatte da kandidatene møttes til ny debatt i Las Vegas denne uken. Professor Kenneth Fernandez ved University of Nevada sier strategien er som forventet, men legger til at den kan slå tilbake mot de to som står bak.
– For Obama og Edwards er dette en nødvendig, men risikabel strategi. De prøver begge å gjøre to ting samtidig: Å stoppe velgere fra å støtte Clinton, og samtidig få dem til å støtte seg selv. Men velgere kan straffe de to hvis de opplever angrepene som drittkasting, sier professor Fernandez til Aftenposten.
Reaksjoner i salen tyder på at han har rett. For både Obama og Edwards ble buet mot da de fortsatte å kritisere Clinton.
Korrupt.
Clinton har selv innrømmet at hun ikke hadde sin beste aften under debatten for to uker siden, da hennes argeste motstandere tok boksehanskene av og slo med full kraft. Enkelte målinger viser at hennes problemer med å gi klare svar om hemmelige dokumenter fra hennes tid som førstedame, om pensjonsreform og om ulovlige immigranter skal kunne få førerkort, skadet hennes oppslutning.
I denne debatten her i Las Vegas var hennes oppgave å vinne tilliten tilbake. For Obama og Edwards var den det stikk motsatte: Å borre videre der det kan skade Clinton mest.
– Det amerikanere ser etter nå, er ærlige svar på vanskelige spørsmål, og det har vi ikke fått fra senator Clinton i en rekke spørsmål, sa Obama da debatten akkurat hadde startet. Og Edwards fulgte opp.
– Hun sier hun vil skape endring i Washington samtidig som hun fortsetter å forsvare et system som ikke fungerer, sa han. Og la til at han mener systemet er korrupt.
Motangrep.
Mens Clinton tilsynelatende ble tatt på sengen av angrepene for to uker siden, var hun godt forberedt til oppgjøret i Las Vegas. Og denne gangen slo hun også tilbake, og brøt inn i Edwards’ innlegg.
– Jeg er nettopp blitt utsatt for et nytt personangrep. Jeg har ikke noe imot å bli utfordret om hva jeg har gjort, men når noen begynner å kaste søle så kan vi i det minste håpe at anklagene er korrekte, og ikke hentet rett ut av den republikanske manualen, sa hun. Så minnet hun om at Edwards var mot helseforsikring for alle amerikanere sist han stilte som presidentkandidat, i 2004. Nå er han for.
Og deretter angrep hun Obamas helseplan.
– Da tiden var inne for å bestemme seg for om han ville støtte universell helseforsikring, så valgte han å ikke gjøre det, sa Clinton, og la til at Obamas plan vil etterlate 15 millioner mennesker uten dekning.
Det er bare syv uker til nominasjonsprosessen starter i Iowa. Debatten i Las Vegas viser at temperaturen bare vil øke. For selv om Clinton leder stort i nasjonale meningsmålinger, er det likevel langt fra sikkert at hun vinner kampen og blir demokratenes presidentkandidat. Målinger i Iowa viser at Clinton, Obama og Edwards ligger ganske likt i den viktige delstaten, og mange kandidater har tidligere opplevd at ledelse før selve nominasjonen starter, ikke betyr noe som helst. Strategene bak kandidatene var helt uenig da Aftenposten etter debatten torsdag kveld ba dem analysere effekten av angrepene.
«Kullseilte».
– Edwards og Obama bestemte seg for å angripe Clinton fordi de selv ikke gjorde det bra nok i meningsmålingene. Og jeg synes det er helt tydelig at den strategien kullseilte her i kveld, sier Mark Penn i Clinton-kampanjen.
– Nei, det tror jeg ikke. Det Edwards peker på, er at Clinton representerer de store industriselskapene. Når folk begynner å forstå at hun har mottatt mer penger fra forsvarsindustrien, fra medisinindustrien, fra forsikringsbransjen; da vil de begynne å stille spørsmål om hvem hun faktisk er, og hvem hun representerer, sier David Bonior, som leder Edwards-kampanjen.
Starter i Iowa den 3. januar, både for begge partier. Deretter nominasjonsvalg i andre tidligstater. Tradisjonelt har resultatet fra de tidlige nominasjonsvalg spilt stor rolle for hvilke kandidater som vinner også de store, folkerike delstatene. 5. februar er «supertirsdag», med valg i et 20-tall stater. Da kan det bli avgjort hvilke to som skal kjempe i presidentvalget i november.
