Spilleavhengighet skaper problemer

Det kommer stadig signaler fra såkalte sikre kilder som tyder på at dette problemet vil øke i den nærmeste framtid om vi ikke vil gjøre noe for å dempe den stadig økende spilleavhengigheten.

Mange med meg mener at spilleautomater er de mest hissige i forhold til å skape avhengighet. Disse automatene er designet for å skape en situasjon hvor man blir fanget i spillet, og er således sterkt avhengighetsskapende. I tillegg er det mulig å spille for store summer (sedler) på disse automatene og man kan tape tusenvis av kroner på et meget kort tidsrom. Mange har stått fram og fortalt om store problemer og tragedier for seg selv og sin familie. Jeg minnes i denne forbindelse fra min barndom de spilleautomatene hvor innsatsen var 5 øre og du kunne vinne en toppgevinst på 25 øre, og dette skapet vel ingen spilleavhengighet skulle jeg tro, i alle fall har jeg kommet helt uskadd fra innsatsen på 5 øres kassene.

Norge står i en særstilling når det gjelder utbredelse av spilleautomater. Det eneste landet som har omtrent like mange automater pr. innbygger som oss, er Australia. De fleste andre europeiske land er mye mer restriktive når det gjelder utplassering. Enkelte politikere, også fra mine venner på den politiske venstresiden, snakker om folks spilleglede og at inntektene går til gode formål. Men er det egentlig en skjult og asosial skattlegging? Undersøkelser viser at det er blant befolkningsgrupper med lav inntekt og lav utdanning som spiller mye (og taper) på spilleautomater. Har vi som politikere tatt innover oss hvor mange mennesker som er skadet av dette, og hvilke ufattelige konsekvenser det har for dem? Og her er det ikke snakk om bare økonomiske konsekvenser. Det rapporteres om store helseproblemer både av fysisk og psykisk art. Det er lagt fram tall som tyder på at minimum 50.000 mennesker er rammet av spilleavhengighet i Norge, og spesielt av spilleautomater. (Altså i størrelsesorden befolkningen i Drammen.) Her snakker vi om både barn, ungdom og minstepensjonister blant disse. I tillegg kommer pårørende. Dette berører altså veldig mange mennesker.

Jeg synes vi har en altfor passiv holdning til dette store problemet både menneskelig og politisk. Jeg ønsker selvsagt mer pågående holdning til dette. I dag er spilleautomater å finne omtrent overalt i det offentlige rom. I kiosker, bensinstasjoner, dagligvarebutikker, bingolokaler, puber, restauranter, kjøpesentre osv. Dette bør det ikke være anledning til. Mange som har fått livskvalitet og økonomi ødelagt pga. av disse automatene har uttalt at de ønsker at de blir fjernet fra slike steder hvor man ferdes i hverdagen.
Det er kanskje umulig å avskaffe disse automatene helt, i hvert fall på noe kortere sikt.

Vi kan arbeide for at de kun blir å finne i egne spillehaller og med stor grad av kontroll i forhold til aldersgrense og åpningstider. Det bør også arbeides for at viktige områder i samfunnet som det trengs midler til (idrett, frivillige organisasjoner, kultur osv.) bør bevilges større beløp over statsbudsjettet i større grad og ikke baseres på andre menneskers elendighet. Vi skal ikke lenger tilbake enn til tiden før 1995, hvor mange lag og organisasjoner ikke hadde slike store inntekter fra spilleautomater som de har i dag. Lag og andre frivillige organisasjoner er nå nødt til å ta innover seg at spilleautomater ikke er gode pengeinnsamlere for gode saker. Jeg mener at vi på den politiske venstresiden har et spesielt ansvar for å rydde opp i utviklingen når det gjelder spilleavhengighet, vi kan ikke overlate dette til et tafatt Kristelig Folkeparti, det er vi som kan vise veien for vi står for nestekjærlighet i praktisk.

This entry was posted in Spilleavhengighet. Bookmark the permalink.